Den transbergenske vinbanen

Ta plass, ta plass! 

Det er tidlig torsdag kveld i bergensk småregn. I overkant av 200 vinglade mennesker har ankommet perrongen, det vil si Grand Selskapslokaler, og er klare til å innta vognene sine. Vintoget til Bergen Vinfest skal straks gå. Det skal bare konsumeres en og annen boble fra Veneto først. Fra scenen tar Roberto Cremonese regien.

– Man bør drikke Prosecco som om det var øl, kunngjør italieneren.

Med det mener Roberto at man ikke trenger en grunn for å drikke Prosecco. Han har nemlig selv en britisk kone og er derfor kjent med pubtradisjonene i England.

– Drikk Prosecco som om det var øl på puben under en fotballkamp eller mens du prater med vennene dine og er sosial. Prosecco er så enkelt. Man trenger ikke en grunn for å drikke Prosecco. Det behøver ikke engang være fint vær, for det er det jo aldri her i Bergen likevel, slår han fast.

En ikke fullt så vinglad Finn Tokvam overtar mikrofonen på scenen på Grand. Og hvis Cremonese er stasjonsmester på årets vintog, har Finn mer en slags konduktørrolle. Ikke at han krever at noen skal fremvise billett, men han har ett og annet alvorsord på hjertet før den transbergenske vinbanen kan fortsette ut gjennom byens gater.

– Jeg har hatt en litt lang vei å gå før jeg har begynt å like vin, tilstår han.

– Jeg er jo fra Sogn og der ble folk som drakk vin gjerne litt uglesett. Men det er klart, vi drakk vin hvis de fine damene spanderte.

GEOGRAFISKE PROBLEMER

Tokvam tror vinaversjonen hadde en del med geografi å gjøre. Blant annet fordi man faktisk måtte til Hønefoss eller Bergen for å handle på vinmonopolet.

– Når man først kom frem etter tre-fire timer kunne man jo ikke kjøpe noe som hadde 14 prosent alkohol. Da var det nødvendig å kjøpe og bære med seg noe som virket. Jeg tar meg fremdeles i å tenke at «nå må jeg huske å gå på polet mens jeg er her i Bergen» når jeg kjører ungene til skolen, sier Tokvam.

VINBONDEN TOKVAM

Men tro ikke at Tokvam ikke også har vært vinprodusent. Da tar du nemlig helt feil. Da han begynte på gymnaset ble det svært gjerne laget vin på hybelen.

– Dette var jo vin som skulle stå i 21 dager, men så kom det jo litt an på hvilket vindistrikt den ble dyrket i. Hadde man for eksempel varmekabler på badet kunne man ta vinen allerede etter tolv dager. Og så hadde vi vinen på Gøy-flasker og kalte den Kjempegøy. Så vi hadde altså etiketter også.

RAUSE TOKVAM

Med årene har han fått et med avslappet forhold til vin.

– Men jeg er raus og sier at jeg ikke bare liker vin, men alkohol. Altså, selv hvor mye skade og drit det er med den, så elsker jeg alkohol. Det er faktisk det nærmeste jeg kommer en hobby. Jeg liker virkningen og jeg liker å sitte og prate med folk. Alle dere, for eksempel, er jo mye lettere å like når dere har fått dere litt vin. Dere blir til og med vakrere, slår Tokvam fast.

Skjønt, han har egentlig ikke særlig tro på det der med alkoholiserte briller og at det går an å drikke noen pen.

– Nei, ofte ser jeg på meg selv i speilet og tenker på hvor mye en dame egentlig skal måtte drikke for å synes jeg er fin. Hun hadde antakelig måttet pumpes, mener Tokvam, som setter stemningen før vognene fra Colonialen, Bare Vestland, Boha, Kitchen & Table, Bocca, Dråpen, Don Pippo, Pascal, Sumo, Salsa, Altona, Potetkjelleren og Pergola lattermilde legger ut i bergensnatten.

MAT OG VIN

På stoppestedene langs vinbanens blir det vartet opp med småretter og vin. På Don Pippo er Alexander Pflüger fra Pfalz i Sør-Tyskland på plass med hvitvin, mens Sigurd Kvitberg severer Mantecato fra Linguria.

– Det er tørrfiskkrem, forklarer han.

VIL DU LAGE SIGURDS MANTECATO? Kjøp en baguette og skjær den i tynne skiver. Kutt ferdig utvannet tørrfisk i små biter og damp dem i et kvarter i salt vann. Så siler du av dem. Bruk en ballongvisp i en kjøkkenmaskin i rundt ti minutter til fisken tråer seg. Hell over sitron og spe med olivenolje. Tilsett en blanding av ansjos, hvitløk og chili som du har malt på forhånd. Kok epler uten skall med eplekonsentrat og sil av vannet. Så moser du det. I tillegg trenger du den japanske kryddermiksen togarashi, lime og fersk dill. Smør eplemosen på brødet og legg over en spiseskje med tørrfiskmousen. Klem lime over, før du strør togarashi og dill på toppen.

Pflüger synes retten passer godt til vinen fra familiegården hjemme i Tyskland.

SKULLE EGENTLIG BLI LEGE

I starten var det broren hans som skulle overta og bli vinbonde. Selv skulle han bli lege.

– Heldigvis ble det ikke sånn. Jeg er blitt forelsket i det jeg holder på med nå og er kjempeglad for at min bror ikke ville. Tysk vin kan være veldig teknisk, men jeg ville gjøre den mer sexy. Selv om vi har holdt på med vinproduksjon i over 200 år i min familie, vil jeg ikke at det skal være så alvorlig. Jeg er jo ikke bare produsent. Jeg liker å drikke vin, og jeg vil lage vin der folk får lyst til å drikke hele flasken, sier Pflüger.

GIFTET SEG MED PFLÜGER-VIN

Og en av vintogets passasjerer, Karin Raunholm Twist, ville faktisk enda mer enn som så. Under fjorårets Vinfest het hun nemlig bare Raunholm, men hadde absolutt planer om å si ja til Tor Twist. Og for to uker siden giftet de seg.

– Vi smakte vinen til Alexander Pflüger i fjor og ville ha den i bryllupet vårt. Den passet utrolig godt til skalldyrforretten vår. Det er veldig kult å møte ham igjen her nå, sier hun.

Etter at de rundt 30 passasjerene i hver vogn har smakt på både snacks og vin, går toget videre. Vognførerene til hver av stasjonene fører vinpassasjerene videre til neste stoppested. Der vanker det mer vin, nye møter med førsteklasses vinfolk og deilige småretter. Til slutt går ferden tilbake til endestoppet, der alt sammen også startet – på Grand.

  • Alexander Pflüger kan du MØTE IGJEN på Don Pippo både fredag og lørdag. Da er det winemakers lunsj med den svært sjarmerende tyskeren til stede.
  • Det kan du også med flere andre førsteklasses vinfolk som gjester Bergen denne uken. HER kan du se det øvrige programmet under Bergen Vinfest.
  • Det er forresten fremdeles NOEN BILLETTER IGJEN til vinmessen på Grand på lørdag.