Her er vinverdenens svar på Michael Jackson

– Vin fra Veneto er det Michael Jackson var for musikken. Det er en hitparade uten like, sier Ingvild Tennfjord. Hun var på Colonialen Litteraturhuset og snakket om trekløveret Prosecco, Amarone og Ripasso under Bergen Vinfest.

Det regner lett utenfor i Bergens gater på dag to av Bergen Vinfest. Inne sitter nærmere 80 vinglade klare til å innta coq au vin, kje med nepe, kål, sopp og laubærsky, en deilig sjokoladedessert, masse italiensk vin – og en helaften med vinkunnskap om en italiensk sukesshistorie signert Tennfjord.

VERDENS BESTE

Det var i april for fire år siden at 39-åringen fikk stipend av journalistenes studiepermisjonsordning. STUP tildelte Tennfjord 45.000 kroner til et prosjekt hun hadde kalt «Bli verdens beste vinjournalist». Hun hadde rett og slett sagt opp journalistjobben for å skrive om vin. Og det har hun gjort siden. I tillegg har hun tatt vin- og vinkelnerutdanning, diplomutdanning i vin og jobbet på Vinmonopolet – samt snobbet ned, mer eller mindre alt hun kan. Ja, og så har hun lært seg fransk, for hun måtte jo kunne lese hva som sto på vinetikettene. Hun er ennå ikke i mål med fransken, men det kommer.

– Det er ikke så mange i Norge som skriver om vin, så jeg synes det var nødvendig med flere stemmer, sier tobarnsmoren fra Bergen.

Tennfjord tror den usnobbete stilen er viktig, og kan ha rett. Nå blir nemlig hennes vinanmeldelser i A-magasinet lest av opptil én millioner mennesker hver uke, og hun har skrevet tre vinbøker. Fokuset hennes har vært å gjøre alt med et enkelt språk.

– Det er mange nordmenn som tror at dette med vin er så mye vanskeligere enn det er. Det er ikke så rart, men veldig mye handler egentlig om mestring. Folk tror de ikke kan det og at det er veldig vanskelig, men saken er at folk gjenkjenner kvalitet hvis man setter to glass foran dem. De vet hva som er bra og hvilket som er best.

TRENING, TRENING, TRENING

Tennfjord mener at dersom du vil bli god på vin, må du se på det som trening.

– Du må legge inn flere og flere dufter i aromabanken din. Jeg fikk det til ved å henge mye i grønnsaksdisken på Kiwi, sier hun og ler.

Å kjenne de ulike druene egenskaper er nemlig én ting. En annen er å lese og lære om distriktene vinene er laget i. Men for å bli en god vinkjenner må man huske at vin er et sammensatt produkt som inneholder rundt 800 dufter. Ingen er i stand til å kjenne igjen så mange, men du kan trene deg opp til å kjenne flere enn du gjør i dag. Det handler gjerne om først å lære seg opp til å gjenkjenne en primærfrukt, for så å utvide til å fange opp aroma av blomster og krydder i vinen.

– I begynnelsen vil man merke en voldsom fremgang, men så blir det enda vanskeligere igjen. Jeg er akkurat ferdig med diplomutdanningen min som nummer 50 i Norge. Man skulle kanskje tro at jeg da følte at jeg vet alt, men det eneste som har skjedd er at jeg nå vet hvor mye jeg ikke vet. Jeg kommer nok aldri til å bli ferdig, men det gjør ingenting. Det er gøy å være på oppdagelsesferd, synes Tennfjord.

TRE VINTRENDER FRA ETT FYLKE

Hun tror heller ikke hun har nevneverdig makt, til tross for populær vinspalte og flere vinbøker.

– Som Norges mest leste vinjournalist har jeg definitivt makt, og det er tullete å late som noe annet. Men du skal kunne en del om vin før du begynner å høre på vinanmelderne. De fleste hører mer på venninnene sine og sin mor enn på vinskribenter når de skal kjøpe vin. Men det gjør jo ikke noe. For det viktigste er at folk drikker noe de liker, sier 39-åringen.

På Colonialen under Bergen Vinfest var det Veneto – det italienske fylket i nordøst med byer som Venezia og Verona – som sto på programmet. Hele kvelden var viet Valpolicella, Ripasso, Appasimento, Amarone og Prosecco.

– Det er tre vintrender i verden som har sitt utspring i Veneto. Prosecco har økt med 100 prosent fra 2012 til 2015, Amarone som er laget på tørkede druer og Ripasso som er en fattigmannsamarone. Alt dette er utrolig populært i Norge – og det er fra ett fylke. Det er enestående, sier Tennfjord.

Salgsstatistikken viser at Vinmonopolet solgte vareliter for 1,3 milliarder fra Veneto i 2014. Nordmenn konsumerte nesten åtte millioner liter alkohol fra det ene fylket i Italia dette året. Og varene fra Veneto er ikke blitt mindre populære i 2015 og 2016. Samtidig er Tennfjord litt bekymret.

– Ja, for alltid når noe er en suksess så er det noen som skal utnytte det og ta snarveier. For eksempel prøver man gjerne å utvide området for å tjene enda mer penger. Det er blitt en kamp om Amaronens sjel, for skal man satse på kvalitet eller kvantitet? Ripasso er i størst fare, mener Tennfjord.

UTVANNER MERKEVAREN

Appassimento og ripasso representerer for eksempel to helt forskjellige fremstillingsprosesser, men er likevel begreper som forbrukerne har vanskelig for å skille fra hverandre.

– Produsentene leker med ord og blander inn alle mulige varianter av «asso» og «passo» i omtalene av vinene. Det fører til at konsumentene assosierer vinen mot noe den ikke er, sier Tennfjord.

På den måten utvannes merkevaren.

– Det er veldig synd. Ripasso og Amarone går rett i den norske folkesjelen. De er kraftige og fyller munnen med smak. De smaker «endelig fredag», og det liker folk selvfølgelig. Samtidig skriver vinanmelderne oftere om tynne ballerinaviner med masse syre, sier Tennfjord.